Innocentia Park
Innocentia Park
Ingvar Ambjørnsen
Kr 99,-
- Utgiver:
- Cappelen Damm
- Forlag:
- Cappelen Damm
- Utgitt:
- 2008-12-03
- Kategori:
- Romaner
- ISBN:
- 9788202303037
- Språk:
- Norsk
- Pris:
- Kr 99,-
- Format:
- Epub / Kopibeskyttet
Innocentia Park er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin.
"Og når jeg senere går hjemover, er byen som fornyet, forvandlet. Det lukter stramt av den våte jorden og den like våte asfalten, i uke etter uke har solen varmet støvet, hetet det opp, nå slipper støvet sine ulike dufter, de flyter i hverandre i dette som blir lukten av sensommer, våt sensommernatt. Og som ved et trylleslag trekker vinden (ja, vinden!) en revne i skylaget og blotter på ny månen, den store sølvskimrende fullmånen; nå skinner det i sølv og blått i elven i gaten, og jeg går der og plasker i mine sorte mokasiner; søkk våt og ikke så rent lite lykkelig. Ja, for mer skal det ikke til. Man går på en liten brunbjørn av en kvinne som man ikke har sett på noen dager, og så åpner himmelens sluser seg, man står der i døren til en kneipe og ser henne danse i gaten, mens regnet fosser ned. Astrid. Uten P. Hun jeg aldri skal røre."
Kunder som kjøpte denne eboken kjøpte også:
Omtale fra digitalbok:
Et innihelvete godt portrett. Thomas Mader er en
middelaldrende magnat som tilsynelatende umotivert begynner å
gjøre om på tilværelsen. Når vi treffer ham har han allerede
sagt opp medarbeiderne sine, og begynt å selge unna. Han har
bygget opp, med suksess, nå bygger han ned.
Leseren får følge tankene hans mens han går, for det er mye
av handlingen, Thomas som går: Rundt og rundt i parken, frem
og tilbake i hjembyen Hamburg. Og mens han går husker han
livet som har vært, det være seg som ensomt barn på en
frisisk øy eller natten kona kom hjem etter å ha truffet en
mann, eller den kokainavhengige sønnen som han skammer seg
over, eller på Astrid P, som sitter i Innocentia Park og er
tilstede for sin sønn der han leker i sandkassen. Noe Mader
innrømmer at han selv aldri har vært, ikke engang å motta
barnetegningene hans likte han.
Mader liker seg best når han får være i fred, og helst når
han samtidig går. Og reflekterer videre, over tyskerne som
sto i leiegårdene sine og observerte nazistene som jaget
jøder ut av sine hjem, uten å gripe inn, og hvordan de
fortsatt skammer seg, og hvordan dette nå skjer, fortsatt,
bare at nå ser vi disse handlingene vi ikke griper inn i
gjennom tv, og fjernkontrollen... Dette er paradokset Mader.
På den ene siden reflekterer han med alvor over mennesker og
verden, og sin egen rolle, men når han skal beskrive dem
rundt seg er det med ektefølt forakt. Med unntak av kona som
han har et resignert, avstumpet, ønsket og tett bånd til. En
lang sekvens beskriver hvordan de reiser til Berlin for å
dramatisere hvor fremmede de er for hverandre. Mye må hun
også være alene om, sorg for eksempel.
Det blir for enkelt å kalle det han gjennomgår en
eksistensiell krise. Jeg tror han gjør som han gjør fordi han
er som han er. Han er ikke spesielt langt ute, til komplekst
menneske å være, han bare gjør mye som fort blir
uetterrettelig når det legges under lupen.
Med fare å for å bli bombastisk handler dette dypest sett om
det å ha satt barn til verden. Mader tenker at han ikke har
ønsket eller likt det. Men han bruker endel tid på å huske
hvor ensom han selv var. Og hva er greia med Innocentia Park?
Byparken han insisterte å kjøpe hus inntil, der han går sine
evinnelige runder, parken Astrid P sitter i, mens "hun er
tilstede for sitt barn", det er jo nettopp derfor han fatter
interesse og griper inn i livet deres uten å gi seg til
kjenne.
Men grunnen til at leseren får innsikt i at Mader er en
usympatisk og kynisk kontrollfreak, og at det meste er Maders
ansvar, og skyld, er at det er det Mader tenker. Han går
fordi han er skyldig, og han lettes ikke for den skylden før
det skjer noe som han vet han er uten skyld i.
Fyldig anmeldelse: http://www.nrk.no/nyheter/kultur/4220719.html
Ambjørnsens hjemmeside: http://www.kjentfolk.no/forfattere/ambjornsen/
Cathrine Krogh Robak


















